Ragnar Aalbu feirer 20 år som forfatter i år. Han har vunnet en rekke priser og vært nominert til enda flere. På Lillehammer Litteraturfestival i år inviterer NBU til Masterclass med ham.
Selvportrett Ragnar Aalbu
Han blir regnet som en av Norges fremste bildebokskapere. I år har NBU gleden av å arrangerer masterclass med Ragnar Aalbu på Lillehammer Litteraturfestival for våre medlemmer og andre barne- og ungdomsforfattere! Men før vi setter oss på toget til Lillehammer ville gjerne vi ta en prat med denne allsidige forfatteren.
Hvorfor skriver du, Ragnar Aalbu?
Jeg liker å finne på ting, lage historier, skrive og lage illustrasjoner. Og så synes jeg jo at det er viktig at barn har forskjellig litteratur tilgjengelig, jeg husker godt den gleden det var å finne noe som tiltalte meg, det var intenst! Men i bunn og grunn gjør jeg det nok fordi det er morsomt, utfordrende og tilfredsstillende.
Hva er din skriverutine?
Sånn fra dag til dag er jeg på arbeidsrommet i omtrent vanlig kontortid og holder på med mitt. Ellers har jeg en årssyklus: Høsten begynner med idéarbeid, deretter bygger jeg opp en historie, lager skisser, jobber med tekst og illustrasjoner – og bokdesign – til boka leveres på forsommeren året etter.
Er du en plotter, eller skriver du uten plan?
Jeg planlegger bøkene med røffe små skisser, og utkast til både tekst og illustrasjoner. Handlingen er i store trekk på plass før jeg begynner å skrive på tekst og lage illustrasjoner.
Hva gjør du når du står fast?
– Jeg hopper over til noe annet og gir det en pause. Eller forandrer på noe som endrer premissene. Å bare presse hardere løser ingenting. Eller jeg kan gjøre noe helt annet – i hus eller hage, gå en tur i skogen.
Hvilke forfattere inspirerer deg?
– Det er mange som har inspirert meg, og som inspirerer, både forfattere og illustratører. Jeg blir ofte opptatt av noen i en periode, deretter er det andre som tar over. Jeg skal ikke nevne navn, det blir mange, og jeg kommer til å glemme noen.
Ragnar Aalbu har vunnet Gull i Visuelt-konkurransen flere ganger. For debutboka si «Fokus på ku» (2004) vant han også Kultur- og kirkedepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur. Han har i tillegg vært nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for barn og unge to ganger og mottatt flere priser i Årets vakreste bøker. FOTO: Julie Pike/Gyldendal
Har du en rød tråd i forfatterskapet?
– Handlingen i mange av bøkene mine, er vel at en karakter, gjerne en med dårlig selvinnsikt, lurer seg inn i noe som er vanskelig å komme ut av.
Under overflaten handler nok mange av bøkene mine om identitet, hvem vi er, hvem vi ønsker vi skulle være og forholdet vårt til omgivelsenes forventninger.
Hvordan har det å være medlem av NBU hjulpet ditt forfatterskap?
– NBU har betydd mye for meg. Helt siden jeg kom inn, på tredje forsøk, tror jeg. Å ha gitt ut bøker jeg var skikkelig stolt av, men samtidig ikke få være innafor, gjorde meg usikker på om det jeg drev på med egentlig holdt mål. Slike tanker synes jeg ikke nye forfattere skal bale med. Jeg er glad for at kravene til medlemsskap er endret, det skulle bare mangle om ferskinger ikke blir tatt vare på og kan komme inn i det fa*glige fellesskapet.
NBU er vårt kollegiale hjem, der våre interesser, fa*glig og økonomisk, blir diskutert og ivaretatt – alt dette er uvurderlig. Etterhvert som man blir husvarm får man jo også venner. Barne- og ungdomsbokforfattere er reflekterte og sympatiske mennesker, det er lett å bli glad i folk. Jeg elsker NBU!
Hvordan syns du forfattertilværelsen har endret seg siden du debuterte for 20 år siden?
– Bokbransjen har vel hardnet til litt sånn i alminnelighet. Men den forskjellen jeg merker best, tror jeg, er at det er vanskeligere å få oppmerksomhet rundt bokutgivelser, og grundige anmeldelser, kvalifisert kritikk, spalteplass. Det gir inntrykk av at litteratur ikke betyr noe, og så snakker man i andre enden om at barn leser dårligere og at lesing er en viktig byggestein i vårt demokrati. Hadde jeg vært politiker, hadde jeg fått panikk og pumpa penger inn i en skolebibliotekordning tvert.
Det er snart bare influensere som omtaler bøker, og da helst med emojier, og det blir man jo ikke klok av.
Er det noen andre sjangere du har lyst til å prøve eller målgrupper du kunne tenke deg å skrive for?
Har tenkt å fortsette med bildebøker, selv om det ikke er en sjanger, men et medium, en plattform.
Er det én bok du er spesielt stolt over, eller av andre grunner du har lyst til å trekke fram?
– Det er alltid den nyeste som gjelder for meg. Så det må bli den jeg jobber med nå, som jeg tror blir skikkelig bra (det tror jeg alltid). Den kommer til høsten og handler om en elefant som er løvblåser. Men siden den ikke er ferdig, kan jeg kanskje heller nevne Georg er borte, som er mer alvorlig enn de fleste bøkene mine. Eller jeg kan nevne Opp og frem 1945, en slags flåsete oppmuntringsbok for ungdom, om optimismen etter krigen. Den er fortsatt en av mine favoritter, men ble dessverre nullet, som man kaller det. Min samtid forsto meg ikke akkurat der.
Det nærmer seg Lillehammer Litteraturfestival, har du lyst til å si litt om hva du skal snakke om under årets Masterclass for NBU?
– Jeg skal snakke om typiske trekk ved bildeboka (slik jeg ser det), tekst– og bilde-dynamikk, deretter om måten jeg tenker og jobber på, både prosessen fra idé til bok og litt mer illustrasjonstekniske ting.
Masterclass er åpent forNBU-medlemmer og andre barne- og ungdomsbokforfattere. Forhåndspåmelding tilellen.liland@nbuforfattere.no
Kun 50 plasser, påmelding innen 28.mai!
